Lånekalkulator – Lån, Forbrukslån og Billån

• Pass på kreditt kortet! Oppbevar det trygt på samme måte som med penger og andre verdisaker.
• Aldri ha PIN kode og kreditt kort sammen! Memorer koden.
• Skjul PIN koden når du trykker den inn. La ikke kvitteringen bli liggende igjen i minibanken eller butikken.
• Gå aldri fra kortet ubevoktet. Ha kontrollen over kortet under hele kjøpet.
• Dobbelsjekk beløpet før du underskriver
• Kontroller nettbank mot kvitteringene du har fått.
• Mister du kortet eller dette blir stjålet ta umiddelbart kontakt med banken din for å sperre kortet. De fleste banker har en 24 timers tjeneste hvor du kan sperre kortet.

Det finnes mange typer forskjellige kort. Vi forklarer her litt nærmere rundt følgende kort: debet-, fakturerings- og kredittkort.

Debetkort

Debetkort får du av banken. Dette er det du tenker på som et ”normalt” visakort som ofte er koblet mot lønnskonto. I norge er dette hovedsakelig bank axept kort, eller rett og slett det du kaller bank-kort. Disse kortene trenger du en pin kode for å bruke. Skulle det være en feil på kortautomat i butikk vil det også være mulig å bruke en reserveløsning, da må du også signere en kvittering. Et bankkort vil aldri gi deg muligheten til å ta ut mer enn det som står på kontoen, eneste unntakene er om du nylig har brukt kortet med en reserveløsning i butikk, eller en minibank som ikke er koblet opp sentralt. I disse tilfellene kan det ta noen dager før beløpet trekkes fra kontoen din.

Faktureringskort

Faktureringskort lar deg bruke kortet, som regel i en måned, før dette blir summert opp og du får en regning på beløpet. Du kan se på dette som et lite lån hver måned, men her må du betale tilbake hele summen i ett når fakturaen kommer.

Kredittkort

Kredittkort utstedes av banker og finanseringsselskap. Dette kortet gir deg tilgang til et visst beløp du bruke, disse pengene belastes med høye renter og må betales tilbake på samme måte som et faktureringskort. Kredittkort er stort sett rentefrie så lenge du betaler fakturaen i ett, ønsker du å dele opp fakturaene eller lignende vil du bli belastet høye renter.

Husk:

• Vær sikker på at du faktisk trenger et kort før du går til anskaffelse. Det er ikke nødvendig å betale høye renter om du faktisk ikke trenger det.
• Forstå hva du bestiller. Les det med liten skrift på tilbudene.
• Vær klar over at jo større bruksområde et kort har, jo større blir sikkerhetsrisikoen for deg. Risikoen er mindre om du har et kort som bare kan brukes med PIN-kode (som du ikke oppbevarer i nærheten av kortet), enn om du har et kort som du bare kan bruke med signatur og som i tillegg kanskje har en høy kredittgrense.
• De fleste kort kan brukes over hele verden, men skal du på utenlandsferie er det greit å dobbeltsjekke dette.
• Sjekk når kortet går ut før du reiser på ferie.

Ha alltid med deg et backup kort. Om ulykken er ute og du mister kredittkortet ditt kan det være greit å ha et i bakhånd. Husk også å ringe banken for å sperre kortet om det blir borte.

Forbrukslån gir deg muligheten til å ta opp større eller mindre lån, vanligvis i størrelses orden fra 10,000 til 300,000 kroner, uten å stille noen som helst sikkert for pengene. Du trenger heller ikke fortelle hva pengene skal brukes til, så her kan du ta opp lån for å kjøpe bil, reise på ferie, ny TV eller hva du skulle ha ønske om. Normalt sett må du stille en sikkerhet når du tar opp et lån. Sikkerheten du stiller kan være bolig, bil, båt eller lignende, men denne må uansett stå i forhold til det lånet du skal ha. Denne sikkerheten gjør at banken kan gi deg en lav rente da den vet at om du ikke skulle klare å betale tilbake, vil de tape minimalt på det da de vil overta den sikkerheten du har stilt. Siden du ikke stiller sikkerhet når du tar opp et forbrukslån betyr det også at renta settes deretter. Det eneste som sjekkes er en kredittsjekk av deg hvor de ser på inntekt samt at du ikke har hatt betalingsanmerkninger siste årene. Nedbetaling av et forbrukslån er normalt sett 1 – 15 år.

Da du ikke stiller sikkerhet på et forbrukslån er også renta mye høyere enn på for eksempel et huslån. Forvent en rente på alt fra 10% – 30% årlig. Dette betyr igjen at du risikerer å måtte betale en total sum som er mye høyere enn det du lånte i utgangspunktet om du velger å betale ned over tid.

Nøkkelen til å administrere penger og nedbetale gjeld er å følge et budsjett. Men, det er ikke alltid budsjettene fungerer som man ønsker. Tallene blir ikke riktig, og du ender alltid opp med å bruke mer penger på et punkt enn det som står i budsjettet. Her er en hemmelighet: mange av problemene med budsjett handlet ikke om budsjettet i det hele tatt.

Mange har skjulte utgifter i banklån, forbrukslån og lignende. Bruk gjerne vår lånekalkulator for å se nærmere på hva du faktisk betaler i renter hver måned og hvor mye som går til nedbetaling av gjeld.

Her kommer 12 av de vanligste årsakene til at budsjettet ikke fungerer, og hvordan du kan få det til å fungerer som du ønsker..
1. Du har ikke gitt budsjettet nok tid.

Det kan hende budsjettet ditt ikke virker de første månedene mens du får justert det til dine faktiske inntekter og utgifter.
Fortsetter arbeidet med den og ikke vær redd for å justere tallene opp og ned som du vil.

2. Dine utgifter er høyere enn inntekten.
Hvis netto inntekt (inntekter minus kostnader) er et negativt tall, så bruker du mer penger enn du tjener. I så fall er problemet ikke budsjettet, det er kostnadene. Gå gjennom hver utgifts kategori og se hvilke du kan spare inn på.
3. Du har ikke nok penger budsjettert for enkelte kategori.
Det er lett å undervurdere hvor mye du vil bruke på enkelte kategorier, spesielt mat, bensin og lignende. Hvis du ser at du er konsekvent overforbruker i disse kategoriene, må du kanskje øke summene i budsjettet.
4. Du følger ikke budsjettet
Du må faktisk bruke budsjettet hvis du vil at det skal fungere. Ikke bare sett tall på papir og gå bort fra det. Følg med gjennom hele måneden. Spor framgangen din for å se hvordan det går..
5. Du budsjetterte ikke for ting som er gøy.
Å følge et budsjett betyr ikke at du ikke kan ha vanlige hobbyer og underholdning. Det betyr bare at du har bestemt deg på forhånd for hvor mye du skal bruke på de tingene. Kutt ut all moroa og du vil mislike budsjettering og det er ikke målet.
6. Du fokuserer mer på verktøyet enn på planen
Et vellykket budsjett krever ikke den den nyeste versjonen av Excel. Du kan sette et budsjett på en serviett og gjøre det like effektivt som en hvilken som et hvilket som helst elektronisk budsjetterings verktøy. Hvis budsjetterings verktøyet gjør du hater budsjettering, ta det ned et hakk. Lag et par versjoner, se hvilken du er mest fornøyd med og bruk den.
7. Du justerer ikke budsjettet.
Et budsjett er ikke et juridisk-bindende kontrakt som aldri kan endres. Tvert imot, bør du justere budsjettet fra tid til annen, særlig i begynnelsen. Andre forandringer i livet som et ekteskap, skilsmisse, fødsel, huslån eller andre typer lån krever et budsjett justering.
8. Du praktiserer ikke selvdisiplin
Å holde seg til budsjettet krever at du må si “nei” til noen kjøp du ikke budsjetterte for. Du kan også vente me et kjøp akkurat lenge nok til å kontrollere budsjettet for å se om du har råd til det. Ikke vær redd for å utsette enkelte kjøp, selv om det betyr at du må spare til de..
9. Du jukser.
Ja, du kan jukse på et budsjett. Du kan overdrive din inntekt eller underdrive utgifter. Ingen kommer til å straffe deg for juks på budsjettet. Bare forstå, at å ikke holde seg til budsjettet vil  ha konsekvenser som økt gjeld.
10. Du glemte noen utgifter.
Hvis du ikke tar med alle kostnadene i budsjettet, kan det virke merkelig når du sammenligner kostnadene til din inntekt ved utgangen av måneden. Bruk butikk kvittering, nettbanker, og minibank kvitteringer for å fange opp alle dine utgifter.
11. Du har ikke budsjett for årlige utgifter.
Ikke alle regninger forfaller på månedlig basis. Noen av dem, som forsikringspremie, skal ofte bare betale en gang i året. Hvis du ikke tar med disse utgiftene i budsjettet, vil de komme som en overraskelse. Budsjetter for årlig og semi-årlige utgifter ved å dele den totale kostnaden med 12 eller 6. Hvis du setter av penger hele året vil ikke disse store regningene ødelegge budsjettet ditt når de kommer..
12. Du har ikke en buffer
En buffer hjelper deg når det komme uventede kostnader, det kan være en økning av husleie, lånerenter eller lignende. Hvis du ikke har en buffer, start nå. Legg av 500-1000 kroner hver måned som bare skal brukes i nødsituasjoner.

Den 1.Januar 2010 setter Lånekassa den flytende renta ned til et historisk lavt nivå på bare 2.5 prosent. For under 12 måneder siden var renta så på 6.8%, så her har det gått unna. Sitter du med et studielån på 200,000,- kroner vil det si at du fra 1 januar har du plutselig 8600,- mer å rutte med i året.  Dette er gode nyheter for nyutdannede studenter som fortsatt ikke har funnet drømmejobben. Det er også verdt å merke seg at rentenivået til lånekassa alltid ligger omlag 3-6 måneder etter resten av lånemarkedet. Dette gjør det enklere for deg med studielån å forutsi renteoppgangene som vil komme i fremtiden.

Ønsker du en mer forutsigbar rente er det mulig å binde renten for 3, 5 eller 10 år på henholdsvis 3.9, 4.5 og 5.1 prosent.